top of page
Kari randonnée au dessus d'un fjord
  • Forfatterens bilde Kari & Jonathan

Børgefjell



Vi planla vår første lengre ekspedisjon på ski med pulk etter ankomsten av våre nye pulker. Turen skulle vare åtte dager og syv netter. Vi brukte utrolig mye tid på å forberede alt utstyret, og maten - ikke minst. Vi tok også med reserveutstyr og -mat i tilfelle. Vi var godt forberedt og veldig klare til å komme i gang med turen.


For et pudder i de første sporene! Vi gikk i sikksakk mellom trærne, på utkikk etter den beste veien fremover. Den første delen bestod av en del stigning, og selv om bakkene ikke var veldig bratte, krevde tyngden av pulkene og nysnøen både energi og styrke.


Vi elsket følelsen av å følge vår egen rute, å være alene i naturen og å føle kulden i ansiktet. På et tidspunkt kom vi til en elv hvor vi måtte være forsiktige og ta forholdsregler. På en eller annen måte endret snøforholdene seg totalt på den andre siden av elva. Vi satt mer eller mindre fast i snøen, og det ble ekstremt tungt å trekke pulkene. Vi presset oss igjennom, i håp om at forholdene skulle bli lettere lengre opp på fjellet.


På et tidspunkt måtte vi til og med installere et tausystem til et tre for å kunne trekke pulkene opp ved hjelp av en trinse. Snøforholdene var rett og slett forferdelige. Vi skjønte at vi ikke hadde kommet veldig langt i løpet av våre 6-timers innsats. Vi hadde bare tilbakelagt elendige 5 kilometer. Mørket kom snikende og vi bestemte oss for å slå leir.


Til vår overraskelse var vår kjære multifuelbrenner defekt. Den fungerte rett og slett ikke. Forberedt på det verste, hadde vi pakket en reservegassbrenner som vi måtte hente frem fra pulken. Dessverre gjorde -25°C det umulig å smelte nok snø til vann og mat med gassbrenneren. Det var simpelthen for kaldt for den til å fungere.


Skuffelsen var enorm. Vi diskuterte frem og tilbake hva vi skulle gjøre, før vi bestemte oss for å prøve igjen dagen etter. Vi ønsket å finne en løsning for både mat- og vannsituasjonen, men også snøforholdene. Vi ønsket ikke å gi opp.


Vi spiste litt kald mat og bestemte oss for å nyte kvelden uansett. Vi ble velsignet med en himmel fylt med stjerner og nordlys, og etter en god natts søvn i teltet våknet vi opp til en fantastisk soloppgang.


Selv om magene våre var tomme, var hjertene våre fulle i det vi begynte å gå. Vi skjønte imidlertid raskt at snøforholdene var like ille, om ikke verre, enn dagen før. Vi måtte kaste inn håndkleet. Uten en fungerende multifuelbrenner og muligheten til å avansere og nå akseptable avstander daglig, måtte vi ta den vanskelige beslutningen om å snu og gå tilbake.


Men én ting er sikkert, vi kommer tilbake for et lengre opphold en annen gang.



Commentaires


Les commentaires ont été désactivés.
bottom of page